– Vennskap er sosial kapital, og gjør barnet bedre rustet til å takle utfordringer i livet, sier pedagogikkprofessor Stein Erik Ulvund. Men hva er best for barnet – mange venner, eller én bestevenn? Og gjør det noe om barnet ikke har venner?

Publisert: 10. juli 2013

Å snakke om at et barn ikke har venner er et tabu, mener Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo.
– Problemet er mer vanlig enn du tror, men hverken foreldre eller barn liker å snakke om det. Det oppfattes uten videre som et problem å være ensom, sier Ulvund, som blant annet har skrevet bokserien «Forstå barnet ditt».

Les mer:
Ta leken på alvor
Stille barn trenger å bli hørt
Empati starter i nesen

Vennskap er en buffer
Han er ikke i tvil om at vennskap er viktig for et barn. Det er med på å gjøre de små mer robuste, og kan virke positivt dersom barna blir utsatt for belastninger.
– De som har nære venner takler bedre konflikter, og venner er spesielt viktig for barn med foreldre som har problemer i parforholdet, sier Ulvund.

Også psykolog Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen mener vennskap er veldig viktig.
– Det er en forberedelse til senere i livet, og er en god buffer når ting blir vanskelige, sier Holgersen.

Ikke antall det kommer an på
Stein Erik Ulvund mener det er viktig for alle barn å ha minst én venn. Likevel tror han ikke det er antall venner som avgjør hvordan det vil gå med barnet videre i livet.
– Det er viktig å skille mellom popularitet og vennskap. Noen barn kan være veldig populære, og det er mange som vil være sammen med dem. Men det er ikke sikkert at de har mange nære venner. Kanskje er det hele mer overfladisk, sier Ulvund.

Mange barn har én de definerer som bestevenn. Både Ulvund og Holgersen sier at et så nært vennskap kan gi barna en unik opplevelse.
– Det er en person som er der for dem, og som betyr noe ekstra. Det ligger mestring i å ha en bestevenn, og det er ikke alle som får til et slikt vennskap, sier Holgersen.

Les mer:
Mestringsfølelse avgjørende for å lære
Lærerik lek med jevnaldrende

Én venn – mer sårbar?
Likevel kan barnet bli mer sårbart om det er veldig avhengig av denne ene personen, for eksempel hvis vennen er syk en dag eller flytter bort.
– Jeg tror det er bra om barnet er åpent for å være sammen med flere. Om et barn har flere vennskap, gir det barnet mer fleksibilitet, sier Holgersen.

Han tenker også at barn som bare har én venn fort kan gå glipp av noe.
– Kanskje er to barn sammen fordi de deler en spesiell interesse, og det blir en helt egen ting mellom dem, sier Holgersen.

Blir det veldig ensporet, tror Holgersen det kan bli vanskelig å forholde seg til andre barn i andre situasjoner.
– I vennskap handler det ofte om forhandlinger, og barna må gi og ta. Da er det greit at de får utvidet spekteret sitt ved å være sammen med flere forskjellige mennesker, sier Holgersen.

– Men noen barn blir stresset hvis de skal forholde seg til to personer på én gang – de føler at de mister kontrollen. Det er viktig å finne en balanse som gir barnet trygghet, sier Holgersen.

Er det best med mange overfladiske venner eller én bestevenn?
– Mange barn har ikke én bestevenn, men mange de er sammen med. Jeg tror mange kan ha stort utbytte av å ha en bestevenn, men det er ikke et must. Noen barn slipper ikke andre innpå seg, men det går likevel bra, sier Stein Erik Ulvund.

– Om barnet selv opplever at det har venner, og ikke ser ut til å føle seg utenfor på noen måte, synes jeg vi skal være forsiktige med å kalle barnets forhold til andre overfladiske. Noen barn går kanskje raskt inn i lek med andre uten at det ser ut til å ha en kamerat eller venninne som de foretrekker, sier Helge Holgersen.

Holgersen sier en gutt på ti år gjerne kan ha det han kaller en bestevenn som han spiller fotball, sykler og går og bader sammen med – men de snakker aldri sammen om hvordan de har det. De gjør ting sammen. Han tror mange mannlige vennskap også i voksen alder kan ha en slik karakter.
– Er de da overfladiske, ja det kommer an på standarden en setter, sier han.

Holgersen tror ikke vennskap som består i «å gjøre ting sammen» bidrar like mye som trening til nære forhold i voksen alder.
– Men så definerer vi kanskje nærhet på en annen måte i dag enn tidligere. Det å bli forstått i forhold til følelser er av relativt ny dato. Tidligere kunne var kanskje det å kunne gjøre ting sammen kjennetegnet på et godt forhold, sier Holgersen.

Les mer:
Trenger små barn privatliv?
Foreldre uten grenser kan skade barna

Foreldre kan gjerne hjelpe til
Dersom små barn sliter med å finne venner på egen hånd, kan foreldrene hjelpe til.
– Inviter gjerne venner med barn på kaffebesøk, og lag til litt ekstra for å få det til, råder Holgersen.
– Det er enklest når barna er små. Etter hvert som de går på barneskolen er det vanskeligere å be noen komme til ditt barn. Da forstår selv Per at Ola liker best å være med sine egne venner, og da blir det feil at han skal komme, sier Holgersen.

Ulvund minner om at foreldre har et ansvar, for eksempel i forhold til bursdager.
– Der må det være klare regler for hvem en skal be, og at en ikke driver med sosial utestenging, sier Ulvund.

Han tror også foreldre som har populære barn kan hjelpe barna sine til å forstå hvordan det er å være utenfor – og ikke være inkludert i gjengen.  Leken er ofte inngangsporten til å få venner.
– Det lærer dem empati, utvikler evnen til å løse konflikter og er viktig for å styrke selvbildet, sier Ulvund.

Forskjell på gutter og jenter
Ulvund sier statistikken viser at omtrent halvparten av alle fireåringer har én eller flere de er sammen med. Og allerede når barna er små, er det forskjell på gutter og jenter.
– Ved femårsalderen har gutter i gjennomsnitt to venner, mens jenter har én. Når barna begynner på skolen, fordobler antall venner seg. Gutter har i gjennomsnitt fire, mens jenter har to, sier Ulvund.

Generelt sett er vennskap i denne alderen ustabile.
– Selvsagt er det mange som får venner som de beholder hele livet, men det er ganske vanlig at et vennskap varer i et halvt til ett år, sier han.

– Hvorfor er det forskjell på gutte- og jentevennskap?
– Det er ikke godt å si hvorfor jenter har færre venner. Men de snakker ofte mer om hemmeligheter, og krever dermed større lojalitet, tror Ulvund.

– Jenter har mye mer samværslek, og er på den måten mer sårbare. Gutter er oftere bare sammen og gjør ting. De er «do-ere», sier Holgersen.

Lov å si nei?
Spesielt jenteforeldre opplever ofte at to sammen går fint, men kommer en tredjemann, skjærer det seg.
– Dersom det er to barn sammen, synes jeg også de bør takle at det kommer en tredjemann med i leken. Kommer mors venninne på besøk, og har med seg datteren sin, bør det være plass til henne også. Men vi kan ikke alltid kreve dette av barna, sier Helge Holgersen.

– Så det er noen ganger greit å si nei?
– Ja, det mener jeg at det er. Vi kan ikke alltid pålegge barna å være tre sammen. Men hvis et barn avvises, må det gjøres på en fin måte. Barna skal lære å behandle hverandre ordentlig, sier Holgersen.

Han sier at dersom barnet ditt har avtale med en venn, og noen ringer på døren, må det gå an å si ifra.
– Hvorfor skal ungene ha høyere moral enn oss? Det er ikke alltid slik at det passer oss heller når det kommer uventet besøk. Inviterer du naboen inn hvis du har en vennefamilie på besøk?

Ønsker oss inkluderende barn
Holgersen tror vi ofte pålegger barn å være veldig inkluderende.
– Som foreldre kan vi noen ganger kanskje bli litt for ivrige. Vi tenker tilbake på opplevelser fra egen barndom, og vil unngå at våre barn havner i de samme fellene. Men gjøres ting ordentlig, går det an å si nei av og til, sier han.

Ulvund er helt enig.
– Alt kommer an på hvilken måte det blir gjort på. Dersom fem barn leker i huset, og ett barn blir avvist på trappa, er det ikke greit. Men dersom det er én person på besøk, og det kommer én til, må det være lov å si nei. Også barn skal ha rett på et privatliv, og foreldre kan gjerne hjelpe med å si ifra. Men det er ikke bra dersom det samme barnet som hele tiden blir utestengt, sier han.

Les mer:
Barnets forståelse av livet
Når barnet blir mobbet
Mathias (2) ble mobbet i barnehagen

Også barn er ulike
Men både Ulvund og Holgersen understreker at vennskap også handler mye om barnas personlighet og temperament.
– Det er viktig å understreke at det ikke finnes en fasitløsning på barn og vennskap. Noen er utadvendte, viser mye empati og forstår de sosiale reglene veldig godt. Andre er litt mer tilbaketrukket, og faller utenfor i lek. Men vi må likevel huske på at det er eksempler på barn som trives godt i eget selskap. De trenger ikke å ende opp med å få psykiske problemer for det, avslutter Ulvund.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNytt håp for Eliisa
Neste artikkelGutter er også nydelige
DEL