BabyOppdragelseSlik blir barnet empatisk

Slik blir barnet empatisk

Empati er en viktig evne. Illustrasjonsfoto: iStock
Av Nanna Baldersheim 29752
Utviklingen av medfølelse begynner allerede i mors liv. Selv om empati til en stor grad er medfødt, spiller foreldrene en viktig rolle i utviklingen av barnets evne til å sette seg inn i andres følelsesliv.

Utviklingen av medfølelse begynner allerede i mors liv. Ordmålsordboka definerer empati som ”(evne til) innlevelse i et annet menneskes situasjon eller tankeliv”. Det kan lett gi inntrykk av at empati er en sosial ferdighet som vi lærer oss gjennom samspill etter hvert som vi blir eldre. Og det er det også. Men empati, eller i alle fall kimen til denne viktige egenskapen, har vi med oss allerede fra fødselen.

Svein Øverland Foto: privat– Fagfolk pleier å si at empati er et konglomerat som består av flere deler.  For å starte helt enkelt, kan man si at noe er biologisk betinget og noe er lært, forklarer psykolog Svein Øverland.

Empati – og ikke minst mangelen på det – er et av spesialområdene hans i tillegg til praksisen med barn og unge. Øverland arbeider nemlig også i retts- og sikkerhetspsykiatrien, hvor vurderingen av den tiltaltes evne til empati er avgjørende for straffereaksjonen.

1. Du og jeg og vi to
– Vi kan dele empati inn i tre nivåer. Det første nivået er medfødt. Studier fra spedbarnspsykologien viser at et nyfødt barn som bare er noen timer gammelt kan gjenkjenne lukten av morens bh. Det betyr ikke bare at barnet kjenner igjen mors lukt og foretrekker den, som det gjerne blir lagt vekt på når det refereres til slike studier. I denne sammenhengen er en annen konklusjon viktigere: At spedbarnet kjenner igjen mors lukt betyr at det allerede har en forståelse for at det finnes andre mennesker og at lukten kommer fra en annen persons kropp. Spedbarnet kan skille mellom seg selv og andre. Her spiller luktesansen en viktig rolle, forteller psykologen.

Tidligere trodde man at opplevelsen av andre personer ble utviklet mye senere, men utviklingspsykologer mener å ha funnet at barn har en målbar selvbevissthet noen dager etter fødselen. Det åpner for muligheten for at nyfødte har selvbevissthet allerede fra fødselen av.

2. Å ta den andres perspektiv
– Det andre nivået i empatiutviklingen er at man klarer å ta den andres perspektiv. Når en annen person har det vondt, forstår du dette. Dette er også medfødt. Speilnevronforskning viser at det finnes nerveceller i hjernen som ser ut til å være laget for å fange opp andres perspektiv, sier Øverland.

Dette betyr at hjernen vår er konstruert for innlevelse i andre menneskers følelser og opplevelser. Når en annen person får vondt i hånden sin, vil personen som ser på oppleve en skygge av smerten i hånden i sitt tilsvarende hjerneområde. Forskere har utstyrt forsøkspersoner med elektroder som viser hjerneaktivitet, og i det én kjenner smerte, vil hjerneområdet for smerte bli aktivisert hos den som ser på også. Det er med andre ord hjernen din som gjør at du vet hvordan det kjennes når venninnen din gråter av kjærlighetssorg eller hyler av smerte når hun klemmer fingeren i døren. Hjernen din føler med henne.

– Dette er ganske ny forskning, og det viser at det finnes et viktig biologisk grunnlag for empati, sier psykologen.

– Og det er antakeligvis på dette nivået at det har skjedd noe galt i utviklingen hos dem som har aspergers syndrom og autisme. De vet at det finnes andre mennesker, men hjerneområdet som skal aktiviseres når de ser noen som slår seg, blir ikke aktivt. De forstår ikke hvordan den andre har det.

3. Å bry seg
Det tredje og siste nivået av empati er at du faktisk bryr deg om det du ser at den andre personen opplever.

– Kort oppsummert består empati av tre deler: 1) Du vet at det finnes andre mennesker utenfor deg selv. 2) Du forstår hvordan de har det, og 3) du bryr deg om hvordan de har det, forteller Øverland.

Her er det at psykopatene faller av lasset. De vet nemlig godt at verden består av flere mennesker enn dem selv, og hjernen fungerer slik den skal og aktiviseres når noen rundt dem opplever smerte eller glede, selv om smerte nok er vanligst i psykopaters selskap. Men psykopaten bryr seg ikke når han ser at andre er lei seg.

– Den siste biten er ikke biologisk betinget annet enn at den er avhengig av de første to biologiske nivåene. Fordi de to første stegene mot fullt utviklet empati er medfødte, er vi godt hjulpet på vår vei mot medfølelse av naturen, men her er det at læring kan spille en rolle. Hvis du ser at moren din blir slått, vil du lære at det er ok å slå andre, og den siste biten i empatipuslespillet vil kunne feilutvikles. Det samme kan skje om du blir traumatisert som barn, forteller psykologen.

Foreldrenes rolle
Dårlig tilknytning mellom barn og foreldre eller omsorgspersoner kan gi forsinket eller feilutviklet empati. Det betyr at selv om empati til en stor grad er medfødt, spiller foreldrene en viktig rolle i utviklingen av barnets evne til å sette seg inn i andres følelsesliv.

– Men det er ikke nødvendig å holde forelesninger for barnet om å føle med dem som gråter. Sjansene er gode for at barnet allerede gjør det. Og for å si det enkelt: barn uten feilutviklinger i hjernen og med en normal oppvekst uten for eksempel traumer, overgrep og vold vil utvikle empati, beroliger psykologen.

På samme måte som barnet lærer å krabbe av seg selv, uten foreldrenes innblanding, vil det også utvikle seg til å bli et empatisk menneske, forklarer Øverland.

Lyttende foreldre
Foreldre er likevel ikke fullstendig uten innflytelse, det er psykologene skjønt enige om. Dersom du ønsker å støtte barnet ditt i utviklingen av empatiske evner, kan du være det psykolog Lisbeth Brudal kaller for speilforeldre. Speilforeldre lytter til barnet sitt istedenfor å korrigere, de er nysgjerrige heller enn oppdragende, og de forteller selv mer enn de spør.

Foreldre som lytter til barnet uten å korrigere det får barnet til å føle seg betydningsfullt og verdsatt. Dessuten hjelper de barnet til å lære å stole på egne opplevelser og følelser. Nysgjerrige foreldre som stiller barnet spørsmål, hjelper det til å utvikle et nært forhold til seg selv og til å utforske hva det føler rundt fortellingen. Barnet vil dessuten danne seg et bilde av voksne som lyttende og respektfulle, og vil kunne utvikle respekt og ansvar for å opptre på samme måte. Og siden hjernen vår er bygget slik at den speiler motpartens følelser og situasjon, vil et barn med ”speilforeldre”, som har øvd mye på å lytte til andres fortellinger om opplevelser og følelser og som har fortalt om egne, kunne utvikle en solid dose empati.

Hvor gamle er vi når empatien er fullt utviklet?
– Forskning viser at barn allerede i 2-3 måneders alder oppfatter foreldrenes oppmerksomhet og hvordan de selv virker på voksne. Det er store individuelle forskjeller her, men rundt toårsalderen vil de fleste ha oppnådd det siste nivået og ha ferdigutviklet empati, forteller Øverland.

I denne alderen vil de fleste foreldre kunne observere at barnet blir urolig og føler ubehag når det ser at andre har det vondt. En fireåring vil for eksempel prøve å trøste en voksen som gråter ved å gi bort leken sin. Små barn har empati, men ikke helt forståelsen av hva voksnes sorg består av, forklarer Øverland.

De minste barna forsøker å trøste deg med det som fungerer for dem. Om et annet lite barn gråter, vil de kanskje hente sin egen mamma siden hun er så flink til å trøste. Etter hvert vil barnet forstå at de andre barna vil bli trøstet av sine egne mammaer og henter heller dem når det er mulig. Da er barnet kommet et steg videre i forståelsen av andre menneskers situasjon eller tankeliv, som ordboken oppsummerer det.

Men helt ferdig blir vi kanskje aldri:
– Empati er utviklet rundt to års alder og så bruker vi resten av livet på å utvikle en dypere forståelse av den andres følelser.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 
Forrige artikkel
Neste artikkel

Nyeste artikler: