Har barnet kommet ut for en ulykke må du først og fremst sjekke barnets bevissthet og om det puster. Du kan sjekke om barnet er bevisst ved å si barnets navn høyt og riste det lett i skuldrene.

Sist oppdatert: 24. januar 2011

Det er viktig å holde på barnets oppmerksomhet så godt du kan og trøste det. Barnet kan gå gjennom flere grader av bevisstløshet, både når det blir bevisstløst og når det våkner opp igjen. Barnet kan være kvalmt, forvirret og søvnig.

Slik gjør du ved bevisstløshet
• Du kan sjekke om barnet er bevisst ved å si barnets navn høyt og riste det lett i skuldrene.
• Hvis barnet puster normalt, legg det i sideleie. Overvåk pusten og ring medisinsk nødtelefon 113.
• Hvis barnet ikke puster, start hjerte-lunge-redning.
• Et barn som har vært bevisstløst eller har fått en hodeskade, skal alltid undersøkes av lege. Ikke gi barnet noe å drikke eller spise før det har blitt undersøkt.

Sjokk /sirkulasjonssvikt
Når kroppen ikke får nok oksygen på grunn av for dårlig blodsirkulasjon, kalles det sirkulasjonssvikt eller sjokk. Dette er ikke det samme som psykisk sjokk, men en livstruende tilstand som skyldes ytre eller indre blødninger, brannskader, forgiftninger eller allergiske reaksjoner.

Symptomer: hurtig pust, blekhet, klamhet, høy puls, forvirring og uro.

Slik gjør du ved sjokk/sirkulasjonssvikt
• Stans synlige blødninger.
• Legg barnet ned. Dekk det til med noe slik at det ikke mister kroppsvarme, for eksempel klær, tepper eller plastfolie.
• Ved fare for bevisstløshet ma barnet legges i sideleie.
• Ikke gi barnet drikke. Berolige det og hold det varmt og i ro.
• Vurder årsaken, og meddel dette når du søker profesjonell hjelp.
• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3. Hold øye med barnet hele tiden.
• Blir pusten unormal eller ikke merkbar, start hjerte-lunge-redning.

Epilepsi
Epilepsi er en samlebetegnelse på forskjellige tilstander som fører til anfallsvise funksjonsforstyrrelser i hjernen. Årsaken til epilepsien kan være nær sagt alle former for sykdom eller hjerneskade. Epileptiske anfall kan arte seg på mange forskjellige måter, fra ”fjernhet” i noen få sekunder, hvor den som har anfall ikke svarer på tiltale, til kraftige anfall hvor pasienten mister bevisstheten, faller og får kramper i armer og bein. Under anfallet kan det komme fråde fra munnen, og av og til kan det være ufrivillig avgang av urin og avføring.

Slik gjør du ved epilepsianfall
• Vær rolig. Anfallet gir ikke smerter og går oftest over av seg selv i løpet av 2–3 minutter.
• Sørg for at barnet ligger mest mulig bekvemt, og beskytt hodet mot støt.
• Gi ikke drikke. Stikk ikke noe mellom barnets tenner – det kan gi tannskader og kan komme inn i luftveiene.
• Forsøk ikke å stanse krampene eller ”gjenopplive” barnet. La barnet være i fred til anfallet har gått over av seg selv. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for fri luftvei.
• Legehjelp eller sykehusinnleggelse er bare nødvendig hvis barnet er skadet eller anfallet er langvarig – eller hvis det kommer flere anfall i serie uten oppvåkning mellom anfallene.

Besvimelse
Hvis barnet har besvimt, bør du legge det ned og i sideleie. Løsne på stramme klær og sørg for at det er frisk luft i rommet. Ved en enkel besvimelse, som kan skyldes smerte, angst eller overpusting, kommer bevisstheten fort tilbake. Et barn skal alltid undersøkes av en lege hvis det har besvimt.

Drukning
Et lite barn kan drukne i bare 2,5 cm vann. Til og med et plaskebasseng eller en bøtte kan være farlig.

Slik gjør du hvis barnet er bevisstløst etter ulykker med vann
• Få barnet ut av vannet så fort som mulig.
• Legg barnet på ryggen og sjekk om det puster. Hvis barnet ikke puster, må du sette i gang med HLR. Snu først barnet på siden slik at vannet i luftveiene kan renne ut.
• Ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 selv om barnet puster og det ser ut som det kommer seg. Barnet kan likevel ha fått vann i lungene, og dette kan være farlig flere timer senere. Vann irriterer luftveiene og kan føre til hevelser som sperrer for pusten.

Hentet fra Babyverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Norsk Førstehjelpsråd

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBrannskader og forbrenninger
Neste artikkelBeinbrudd, leddskader og forstuing
DEL